fredag 23. juni 2017

3 grunner til å ikke blogge

Tida da jeg posta minst ett innlegg per dag er definitivt over. Livet går videre.


3 grunner til at jeg ikke blogger:


1. Har ikke tid

Vel, alt her i livet handler vel om prioriteringer. Jeg har visst prioritert å ikke blogge det siste halve året. Har jeg hatt et annet altoppslukende prosjekt gående? Har vi pusset opp huset, begynt med en ny, tidkrevende hobby, lest 300 bøker, gjennomført et hardt treningsopplegg for å oppnå "sommerkroppen 2017"? Svaret er nei. Jeg har lest kun et par bøker og sommerkroppen 2017 er like dvask som 2016-versjonen.


2. Har ikke noe å skrive om

Jeg har begynt på flere innlegg. Noen kom aldri lenger enn et par velformulerte setninger i hodet mitt, andre er halvferdige skriblerier uten sluttpoeng og har blitt liggende som utkast. 87 stykker faktisk. Noen av dem er faktisk ganske bra, men jeg kom aldri så langt som å publisere dem. Litt seint med "Elisabeth kommenterer sommermoten 2016" nå, kanskje? Mulig ingen hadde merka at det var fjorårets mote, alt er jo lov innen moteverdenen.

Om man ikke har noe å skrive om, så er alternativet å bli en lekker fotoblogg med bilder av kaffekopp på et rustikk hagebord med noen blåbær tilsynelatende vilkårlig spredd rundt mens man ønsker alle leserne sine en skjønn dag. En sånn blogg har jeg ikke prioritert å investere tid og penger i.  En fotoblogg må ha proffe bilder. Jeg gidder ikke kjøpe dyrt fotoutstyr og gå på kurs, og ikke minst dandere blåbær for å ta bilde av det.


3. Ingen leser det likevel, så

Nå man poster et innlegg sånn hvert jubelår, så er det klart at antall faste, trofaste lesere daler betraktelig. Det var en tid da blogg-familien var viktig for meg. Det var en fin gjeng som leste og kommenterte hverandres blogger. Vi oppmuntret hverandre og følte vi kjente hverandre,  selv om vi aldri hadde møttes. Det var en herlig tid. Jeg kan lengte tilbake dit. Nå har de fleste beveget seg over til andre kanaler, som Instagram. IG er ok det, men det var først og fremst tekst som var min greie, ikke bilder. Jeg er på Instagram jeg også, selvfølgelig er jeg det, og følger mange av de som jeg før i tida fulgte bloggen til. Men det er ikke det samme.


Så hvorfor takker jeg ikke bare for meg og stenger bloggen?
Jeg vet ikke. Selv om storhetstida for lengst er over, så føles det for brutalt å skulle fjerne alle spor fra en så positiv og sosial periode av livet mitt. Det blir som å kappe av seg armen bare fordi lillefingeren har blitt ubrukelig - eller noe sånt.

Hvorfor jeg skriver dette? Antagelig for å forklare for meg selv, unnskylde hvorfor jeg ikke skriver, hvorfor jeg ikke bare lukker butikken for godt. Og for å holde et svakt, svakt pust av liv i denne delen av "O det store internettet" som bare er min, med et ørlite håp om at noen fortsatt leser.




GOD SOMMER!


Elisabeth , blogg-pensjonist








fredag 13. januar 2017

Jula varer helt til......


-Det er så koselig, jeg lar julepynten være framme litt lenger.

-Når vi først har tatt den fram, fortjener den å stå framme litt til.



Avdeling for småpynt med den enøyde nissen  som stjerna i flokken



Sannheten er at jeg er lat. 

Det er så pes å rydde bort den julepynten. Det er pes å ta den fram også. Derfor skjedde ikke det før lille julaften denne gangen. Det er pes fordi det må ryddes og tørkes støv og sånt først.

Men da virker unnskyldningen om at pynten har stått framme så kort tid og fortjener å stå lenger, veldig troverdig.






Men når det begynner å spire på kvistene - DA er det på tide å ta seg sammen, dra fram eskene fra kottet og få pakket bort stasen.

I dag er det tross alt tjuende dag jul, er det ikke?  Akkurat i tide, altså. Helt etter planen.


God helg!


Elisabeth, julepyntrydder




fredag 6. januar 2017

Ostekake i vinterhabitt


Når vinterkulda ligg utover landet
og du og jeg i sofaen funnet plass
Når sukkerhunger skaper gniss og harme
går  nye årforsetter rett i dass
Da finner vi en kake som vi like'
og kler den opp i vinterdressen sin
Ingen er så god som den da
Ingen er så god som den







Ostekake er digg. Også om vinteren. De siste tjue åra har jeg stadig vendt tilbake til den samme ostekake-oppskrifta, den med yoghurt og uante antall smaksmuligheter. Jeg har presentert den her før (lenke).

Vanligvis har denne kaka sommerdrakt med bær. Til nyttårsaften eksperimenterte jeg litt og laga en vinterutgave med pepperkakebunn og mandarin/ananas-ost. Pynting er ikke min greie, men jeg slang utover noen klementinbåter som ikke hadde rukket å råtne i fruktkurven og serverte selskapet.





  • En haug (aner ikke hvor mange) pepperkaker knuses og blandes med 90 gram halvsmelta smør.
  • Press blandinga ned i en form.
  • Bland 1 stort beger yogurt naturell sammen med 2 beger (a 125 gram) kremost mandarin/ananas
  • Bløtlegg 8 plater gelatin, smelt i et par spiseskjeer kokende vann og rør godt inn i osteblandinga.
  • Tilsett saften og kjøttet fra to klementiner og fordel blandinga over bunnen.
  • La stå kjølig over natta.
  • Pynt med klementiner eller noe annet vintergodt
  • Server og spis.


Når du blir fysen på noe godt og alle gode nyttårsforsetter om mindre mat og mer trening er glemt, så tenker jeg at dette ikke kan være det aller verste du kan skeie ut med......Det er i alle fall noe du fint kan forlede deg selv til å tro.


Godt nytt år!


Elisabeth, vinterostekakebaker



fredag 23. desember 2016

Simsalabim - to enkle triks for julestemning

Jeg er jo en stor tilhenger av alle enkle, kjappe triks som kan lede til lykke og god samvittighet, mestringsfølelse og hygge.

I år ligger jeg litt etter skjemaet med juleforberedelsene. Ja, det gjør jeg vel egentlig hvert år. Jula handler mye om tradisjoner. Min tradisjon er tydeligvis å starte høsten med gode hensikter og mål om å kreere både det ene og det andre av både pynt og spiselig kos.

Men så tror jeg at jeg har så god tid, og vips så har jeg brukt alle ukene til å samle gode idéer framfor å sette de ut i live. Sukk.

Og egentlig burde jeg strøket juleduken nå, men jeg velger heller å dele mine to beste tips for julekosen.


Stjerne av papirposer




Disse stjerne lager du på fem minutter. Og da snakker vi fem minutter, ikke sånne litt lengre minutter som kokker og andre kreative mennesker opererer med.
Du trenger sju til elleve papirposer, saks og limstift. Disse posene har jeg kjøpt på eBay (under planleggingsrunden i høst), men du kan jo for eksempel bruke de papirposene du kjøpte i et sånt julekalender-kit med klistremerker 1-24, som du aldri fikk brukt.

Lim posene oppå hverandre og klipp en spiss, så slår du ut stjerna og limer første og siste pose i hverandre. Simsalabim, selvvlaga stjerne i vinduet. Ah, for en makeløs julefikser du er!

Her finner du detaljert framgangsmåten (lenke). 


Enkle romkuler


Om du som meg oppdager litt for seint at kakeboksen er tom, enten fordi du slettes ikke har bakt eller fordi noen har spist opp det ene slaget du faktisk hadde bakt, så kan disse romkulene være redningen.


  • Bland sammen 3 dl havregryn, 1 dl sukker, 2 ts vaniljesukker og 2 ss kakao. 
  • Tilsett 100 gram smelta smør og 2 ss mørk rom. (Bacardi Apple eller lignende går også helt fint, trust me.)
  • La blandingen stå i kjøleskapet cirka 15 minutter (mens du lager tre papirstjerner?).
  • Form kuler og rull dem eventuelt i strøssel eller kokos.
  • Legg på brett og la kjøle i kjøleskapet. 

Simsalabim, selvlaga godteri til gjestene. Ah, for en makeløs julekonditor du er!


Sånn fikser du raskt og enkelt litt julestemning. Herlig, hva?

Tilbake til den skrukkete juleduken.

GOD JUL!


Elisabeth, julefikser med lave ambisjoner




onsdag 7. desember 2016

Mote går i bølger

-Før eller siden blir det moderne igjen, pleier Modern å si.

Argumentet har særlig blitt brukt til å hindre kassering av klær og sko.  Dette har irritert meg sinnsykt tidligere. Nå, sånn 30 år etter, må jeg muligens gi den gamle rett. Nå har jeg levd lenge nok til å selv erfare at det stemmer. Mote går i bølger. Det er begrensa hvor mye motestæsj det går an å finne på. Noen tror kanskje de finner på noe helt nytt, kaller det hot, for deretter å oppdage at vi som har levd litt lenger allerede har opplevd denne "moten" før.

Dette med SOKKER I PENSKOA - det trodde jeg vi hadde drept og begravd. At det finnes ikke pent, var vi vel enige om for lengst?

Bloggerens eget illustrasjonsbilde - bevis 1 av 1000 på at dette ikke er pent


Jeg ga denne viktige saken spalteplass her i bloggen allerede i januar 2010 (link), det er neste sju år sida, det!

Nå hevder Minmote.no at dette er supertrendy. Ærlig talt. Det der er bare gjengs blant femåringer som kler seg ut med mammas alt for store pensko.



saksa fra vg.no

Toppen av kransekaka er at det er tjukke sokker med tekst....

Hold opp, a! 

-Alle trenger ikke følge alle moter, kommenterte en venninne da jeg akka meg over disse sokkene i skoa. - Hun Makeupmalin kan følge all mote, men ikke vi.  Jeg hadde ikke kjennskap til denne sminkemalin, men etter 30 sekunders research så tror jeg jeg er enig.

Uansett, det er vel mest moderne for kvinner 40+ å ha sin egen stil, å drite i all denne motegreia? Vel, om mascaramalin eller en annen ungdom dukker opp med tennissokker i penskoa, så kommer jeg til å himle med øya - sikkert på samme måte som folk som var på min alder på 60-tallet himla med øya over de langhåra Beatles-gutta. Nuvel.

Nok om det.


Elisabeth, motepoliti

fredag 11. november 2016

Skeptisk

Det er tre typer mennesker jeg sånn generelt er skeptisk til:

1.  Menn med langt hår
Hva er greia? Du er gutt, det er samfunnsmessig akseptert at du kan ha (og kler) kort og lettstelt hår. Hvorfor i all verden vil du ha et hår som krever mer jobb, lettere ser uflidd ut, og som i mange tilfeller gjør at du ser mer feminin ut? Pistrete hestehale i kombinasjon med snaublåst isse er ikke pent, ei heller en samurai-knute på toppen.  Beklager om jeg støter noen, men jeg har til gode å se en mann som jeg faktisk synes kler langt hår.

2. Personer uten Facebook-profil
Det er helt i orden at man ikke ønsker kontakt med klassekamerater fra et tidligere liv eller ikke har behov for innsikt i bekjentes hverdag, men fb er jo så mye, mye mer enn det å dele skrytebilder fra treningssenteret eller kjøkkenbenken! Fb har blitt den viktigste og kjappeste kanalen for kommunikasjon innenfor lukkede grupper (f.eks. podens fotballlag), verdifull informasjon (f.eks. om løypeforholdene rundt hytta) og tilgang til spennende nyheter og artikler. Dessuten trenger man ofte en fb-profil for å benytte seg av andre sider og tjenester, som kommentarfelt i avisartikler. For meg er personer uten fb-profil personer som ikke ønsker å kommunisere med andre, personer som stenger resten av verden ute. Bemerkelsesverdig ofte er det de mest høylydte motstanderene av fb de samme som like høylydt klager over at de ikke har fått informasjon om det ene eller andre. Spissfindig kommunikasjon er det som skiller oss mennesker fra dyra. Hvilken art ønsker du å tilhøre?

3. Donald Trump-tilhengere
Skal man le eller grine? Nå er alt mulig her i verden. USA, verdens mektigste nasjon, har valgt en ostepopgul klovn med et spesielt kvinnesyn til president. Jeg antar intelligens og evne til å se lenger enn sin egen nese er avlegs. Jeg er redd verden beveger seg i feil retning - og har gjort det lenge. Bort fra dugnadsånd, likeverd og samhold til fremmedfrykt, misunnelse og klasseforskjeller. La moroa starte.



God helg.


Elisabeth 


Illustrasjon lånt fra politifact.com

fredag 16. september 2016

SKAM: Du vet du er gammel når....


...du ser teaseren til neste sesong og du tenker:

"Sløsing med melk. Hvem har den guttevalpen tenkt skal tørke opp det sølet"?





Men sånn ellers så gleder jeg meg til neste sesong av SKAM, og jeg har ikke tenkt å bry meg om de kidza som mener at vi voksne bør holde oss unna. LOL ass.

BFFE


Fin fredag!


Elisabeth


Skjermdump fra nrk

torsdag 1. september 2016

Melding til sandalmafiaen: "Tær mot hav"-sesongen er over

Ja, da er vi inne i september, den første høstmåneden.
Høst kan være fint, det. Det er deilig å ikle seg myk ull, fyre i peisen og holde seg innendørs med god samvittighet.

Men det aller deiligste med høsten er nok at sandalmafiaen innser at de må dra på seg sokker og sko og slutte å bombardere folk rundt seg med "Tær mot hav"-bilder i alle tilgjengelig kanaler.

Du veit hva jeg snakker om. Alle disse bildene av nakne tær mot hav, tær mot basseng, tær i sand, tær ved bringebærbusk, tær mot rosebusk, tær mot båtripe, tær i gress, tær mot solnedgang, og ikke å glemme den nydeligste av dem alle: tær mot himmel.

Hvem er det som mener at å  legge seg ned, strekke beina mot himmelen og knipse er en helt normal aktivitet? Hva er det som får folk til å anstrenge seg slik for å få med tærne sine på pene motiver som det? 

Har alle disse i sandalmafiaen så eksepsjonelt pene tær? Nei, det kan vi vel fastslå ikke er tillefellet.

Jeg frastår å lime inn bildeeksempler fra Instragram og Facebook for å bevise denne konklusjonen, men som illustrasjon til dette innlegget kan jeg bruke et av bildene jeg sendte en venninne tidligere i sommer. Hun har nemlig tå-allergi, hun vemmes av å se nakne tær og har vært så opprørt i flere måneder at hun nesten ikke har våget å logge seg på Facebook, hvor disse ekle tærne stadig strutta mot henne.  Som den gode vennen jeg er, sørger jeg for å gi næring til denne aversjonen.


Tær mot kontainer


Én positiv ting har kommet ut av dette fenomenet, sånn rent personlig for meg, jeg har innsett at mine egne tær slettes ikke er så stygge som jeg har innbilt meg. Hurra for åpenheten, hurra for bortfall av tå-kompleks og hurra for at "tær mot hav"-sesongen er over.

God høst med sokker på.


Elisabeth, som selvfølgelig også selv har vært sandalmafiamedlem 

torsdag 4. august 2016

Hytte-scones

På hytta har vi et annet tempo. Dagen ligger der åpen. Vi kan gjøre akkurat hva vi vil, spise is, bade, spille kort, lese bok, vaske håret i oppvaskkummen. Eller vi kan gjøre ingenting, en hel dag uten å gjøre noe nyttig, det er også lov på hytta.

Eller vi kan bake.

Da jeg her om dagen kom over en enkel scones-oppskrift, ville jeg teste den ut med en eneste gang. Det eneste vi ikke hadde på hytta var bakepulver, men nabohytta redda oss der.


Nybakte scones rett før duken blåste bort



Til 12-14 scones trenger du:

5 dl mel
2 ts bakepulver
1 ss sukker
1 ts salt
4 ss smeltet smør eller olje
2 dl væske (juice, yoghurt, melk, surmelk, vann)
rosiner eller bær etter ønske


  1. Bland det våte sammen med det tørre. 
  2. Bruk en skje til å legge klumper av deigen på et bakepapir. 
  3. Stek på 220 grader i cirka 15 minutter. 
  4. Dekk på med duk og fint servise og server nybakte scones til en overraska familie som slettes ikke er vant med slik traktering.




Nydelige scones og rask inntjening av husmorpoeng, hva mer kan man ønske?



Elisabeth, hyttebaker





lørdag 30. juli 2016

8 positive ting ved å komme hjem fra syden


1. Du slipper den konstante innsmøringa av klissete solkrem.

2. Du kan sminke deg uten at svetten renner sånn cirka to minutter etter at du kom ut av dusjen.

3. Du kan igjen meske deg med grovbrød, brunost og kald melk.




4. Romtemperaturen tillater at du orker føne håret i stedet for lufttørking, så sveisen finner tilbake til sin fyldige og ryddige form.

5. Daglige dusjing med myggspray med påfølgende åndenød er ikke lenger nødvendig (forutsatt at "hjem" ikke er på Finnmarksvidda, Hurdal, Fetsund eller lignende).

6. Du kan iføre deg t-skjorte i akkurat den fargen du har lyst til, uten å tenke på om svetteranden langs ryggraden vil være synlig.

7. Du lager ikke en sandhaug på baderomsgulvet av innholdet i bikinitrusa.

8. Sove i egen seng! Med dyne.







Men etter at du har gleda deg over dette et par dager, så lengter man dessverre tilbake.....


Elisabeth, nylig hjemkommet fra sydenland




fredag 8. juli 2016

Vip(p)s, så er alt i orden

Jeg må bare først som sist få understreke at dette slettes ikke er et sponsa innlegg. Det høres attraktivt ut å være sponsa av en bank, men det er jeg altså ikke.


Se for deg ti glade, høyrøsta kvins på helgetur til en europeisk storby. Kredittkortene benyttes heftig. Det er taxi som skal betales, det er tapas som skal betales, det er show som skal betales, og ikke minst er det sangria som skal betales. Opptil flere ganger.

Sist gang vi var på tur ble det et sabla styr å holde rede på hvem som hadde lagt ut for det ene og det andre.

Alle som har vært på en slik høyrøsta jentetur veit at akkurat dette kan bli litt pes. Ja, det kan i noen tilfeller legge en demper på stemninga om man hele tida skal spare på kvitteringer, notere hvem som egentlig spleisa på den flaska osv.

Og så kommer man hjem og noen har mista både kvitteringer og hukommelse til stor fortvilelse til den som har fått i oppgave å sette opp et nydelig excelskjema med alle utgifter, legger inn avanserte formler og komme fram til at Kari skylder Anne og Anne skylder Pia og Pia skylder Kari og både Kari og Anne skylder Mia og Mia  trenger penger nå, så vær så snill og betal raskt, her er kontonummeret!

Men ikke nå lenger.

Nå har vi Vipps!








Vipps må være Guds gave til alle jenter på høyrøsta tur.

Når hele turfølget har lasta ned appen og skaffa seg en brukerprofil, er det bare å opprette en gruppe i Vipps. Ettersom turen og utgiftene skrider fram, registrerer den som har lagt ut for artighetene sine utgifter fortløpende. Man velger også hvem i reisefølget som har vært med på den aktuelle artigheten og skal være med på å betale for den.

Superenkelt!

De mest ivrige app- eller regnskapsnerdene nærmest sloss om å få betale på siste tur.

Når artighetene er over og man vender tilbake til senket stemme og traus hverdag, kommer oppgjørets time. Det er da det virkelig geniale kommer. For Kari skylder Anne og Anne skylder Pia og Pia skylder Kari og både Kari og Anne skylder  fortsatt Mia, men dette har Vipps full kontroll på. Ingen akrobatiske øvelser i Excel er nødvendig.

Vipps regner ut hvem som har vært mest ivrig med de midlertidige spanderbuksene på, og finner ut at Kari skylder Pia og vips så var det i orden.




Det var faktisk så enkelt at jeg funderte på om det kunne være riktig. Men joda, man "overtar gjelda" til andre turdeltakere man selv skylder penger, om du skjønner. Resultatet blir færrest mulig transaksjoner i oppgjørets time.

GENIALT!

Finnes det klistremerker med I love Vipps på? Det burde det, jeg vil ha et!


Det eneste som mangler nå er at man også kan ha mulighet til å legge inn beløp i utenlandsk valuta. Det er tross alt ikke uvanlig at jenteturer går til Euro-land. Vi løste det ved å bli enige om en kurs, og la deretter inn omregna til norske kroner.

God tur!


Elisabeth, som heretter kommer til å kreve at alle turkamerater har Vipps


torsdag 7. juli 2016

Vg har løsninga på flykaoset


VG.no er alltid så løsningsorienterte, de har alltid tips til hva du kan gjøre med kropp, fritid, skatt og ferie og sånt.

Vi skal snart avgårde sørover med fly. Med et Norwegian-fly. Eller, akkurat det er vi veldig spente på, om det blir en vanlig hvitt og rødt fly eller et mer skranglete innleid et med mindre lasterom. Om det i det hele tatt går et fly i riktig retning.

Uansett hva framtida bringer, om Norwegian tuller til flyturen vår, VG vet råd. Det er bare å dra til nærmeste strand, låne et par barn og ta pushups. Vips, så er ferien redda.

Ah, deilig å ha en plan, assa.



Faksimile fra vg.no


Elisabeth, snart ferieklar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...